"... det som kulminerer i glede og kanskje også i en form for uforståelig ekstase, det er BLIKKET. Ikke den betraktendes blikk, som bare er et speil. Men det aktive blikket, som er rettet mot den andre, mot materien og som forener seg med den. Det skarpe, gåtefulle blikket fra alle sansene, som ikke erobrer bare for å bringe det inn i systemenes og ordenes fengsel, men som dirigerer mennesket mot de ytre områder som allerede har en plass i det selv og som setter det sammen igjen, nyskaper det, i gleden over det inkarnerte mysterium." Le Clézio, Den materielle ekstase

onsdag 15. februar 2012

Veien til mannens hjerte


I mangel av en kjærlighetsroman å anmelde, skriver jeg i dag, på Valentinsdagen, om veien til mannens hjerte, gjennom noen ømme refleksjoner omkring Don Drapers omskiftelige kjærlighetsliv.
Don Draper, hovedpersonen i serien Mad Men, fremstår som selve inkarnasjonen av den amerikanske drømmen: Han vokser opp nesten foreldreløs, ved en tilfeldighet får han en ny identitet under en krigsepisode i Korea, og med denne nye muligheten skaper han seg et nytt og suksessfylt liv som forretningsmann og reklamemann. Vi følger ham i spenning gjennom kjærlighetens opp- og nedturer; ja, allerede i første episode av Mad Men blir vi presentert for en ung mann med et broket kjærlighetsliv, alltid søkende, frustrert, men målbevisst, flyr han fra blomst til blomst, tenker vi i første episode, inntil avslutningsscenen kommer, som alltid avslørende og overraskende, og viser oss sjarmøren hjemme, i det han kysser sine to barn godnatt. Familiefaren Don Draper stormer hjertene til de fleste kvinner som kommer i hans vei, hans spennende karriere som "ad man" krydres av suksessfulle kvinneerobringer. Uforglemmelig er den lille scenen med forretningskvinnen Rachel fra sesong 1, der han forteller at kjærligheten ble oppfunnet av menn som ham for å selge nylonstrømper (se her).
Etter tre sesonger avsluttes et ekteskap som hele tiden har hanglet, og Don Draper står fri til å kaste seg inn i nye, mer eller mindre forpliktende, erobringer. Men etter noen episoder aner vi et ønske om å falle til ro, ikke minst for barnas skyld, for det er tydelig at de, og spesielt jenta, har det vondt hos den kalde og strenge moren, Betty Draper, noe som selvsagt tærer på Don, oppvokst foredreløs som har er, og med en stefar som "banket vettet ut ham" (slik forklarer han seg når  hans kone kritiserer at han ikke straffer barna fysisk). Vi venter i spenning: "Hvem vil han velge?", tenker vi, sammen med alle sekretærene der ute, og testen skal til slutt stå mellom to. Den vakre, sukssesfulle forretningskvinnen Faye Miller og den vakre sekretæren Megan Calvet (som helt tilfeldig får en flørt med han på kontoret en ettermiddag, og som helt tilfeldig blir med ham på en forretningsreise for å passe barna). Testen er enkel. Plasser den frustrerte datteren sammen med testkvinnen noen korte øyeblikk, mens Don Draper er opptatt med å løse kriser og skape businessrelasjoner. Forretningskvinnen, strategen Faye Miller, som i et øyeblikk av ærlighet, et ærlig og tydelig frampek for oss, har antydet for Don Draper at hun ikke har noe sterkt ønske om å få barn, mislykkes totalt og datteren kommer enda mer frustrert fra dette møtet, mens den unge, vakre sekretæren evner med smidighet og varme og få den frustrerte datteren i tale. Under en forretningsreise, hvor hun blir med for å passe barna, blir hun, i en scene hvor hun synger aftensanger for barna, avslørt som den virkelige Maria von Trapp (Sound of music) som hun er.
Tilbake på kontoret forteller Don Draper til alles store sjokk, og den lysende intelligente karrierekvinnen Peggys (Don Drapers feminine forlengelse?) spesielt, at han skal gifte seg med sekretæren Megan. Peggy brister i latter. Det er som om hun spør seg selv: Er det virkelig så enkelt?
Er det så enkelt? Vil sesong fem av Mad Men gi oss svar på dette? Vi venter i spenning…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar